Pappagutten.

En trenger vel ikke komentere så mye mer når en ser på overskrift og bilde. Slik ser jeg ut nesten hver dag pappa kommer hjem fra jobb. Jeg har nemlig den kuleste pappaen;)

Konrad (den fineste babyen).....(sier mamma)

1 år.

Nå er det gått et år siden sist jeg la inn en komentar på bloggen min, så da tenkte jeg at jeg kan legge inn et til.....
På det året som har gått har jeg fått ny jobb, og et barn. To egentlig store omveltninger i livet. Jeg må innrømme at det å få ny jobb ikke føltes så veldig stort. Jeg er vel en av dem som liker meg best i miljøer der det er mye som skal ordnes og mye jobbing med personalet. Dette er jo som regel oppgaver man jobber mest med i begynnelses fasen, så da koser jeg meg=)

Derimot var jo det å få barn en stor omveltning. En fantastisk omveltnig får man vel si. Han heter Konrad og er den fineste babyen. Han er forsåvidt også adoptert fra Sør Afrika, og gir både meg og far så mye lykke at det er utrolig å tro at det er mulig å være så lykkelig.
Som nybakt mamma er jeg veldig hormonell, og av og til når jeg og Konrad leker på formiddagen begynner jeg å gråte litt bare fordi han er her, og fordi han er så fin. Er det ikke utrolig at noe så vakkert som et lite spebarn finnes?

Så, dette året som kommer vil jo hovedsaklig bli preget av mamma perm. Kansje jeg ser mitt snitt til å skrive mer da, eller kansje jeg venter et år til neste gang. Den som lever får se;)

Så, da startet jeg og en blogg. Hundre år etter alle andre. Vi får se hvor mtye som kommer....=)